Ekstroverte tarmer

Vi mennesker har en nokså innadvendt fordøyelse. Ut over det å putte maten i munnen og tygge (helst uten å smatte), er resten skjult for omverdenen. Og slik skal det helst være. Sosialt sett er det ikke greit, ja på grensa til tabu, å dele informasjon og opplevelser fra den videre prosessen. Slik sett er vi akkurat motsatt av plantene. Helt uten blygsel, sender de nemlig ut sine tarmer i omgivelsene og inviterer andre organismer til å delta i fordøyelsen.

Plantenes røtter har flere funksjoner. Foruten å stå for opptak av vann og næring, tjener de også som forankring. Røttene er også viktige som lager av energi. Hos noen er dette godt utvikla, slik som hos potet og hos rotgrønnsaker som gulrot og kålrot.

Størst mulig areal
Tarmtotter er hos mennesker viktig for næringsopptaket. De gjør at tarmene våre får en enorm overflate der opptaket av næring kan skje. Også for plantene er stor overflate viktig for opptak av næring. Røttene er på mange måter «vrengte tarmer» som sender sine tarmtotter (les: supertynne hårrøtter) ut i alle krinkelkroker i jorda.

Her kommer dine tarmer små…
Rotsystemet er i grunnen alltid større enn det vi kan se med vanlig godt syn. Dersom du forsiktig drar opp ei gulrot fra ei ikke all for hard jord, vil de groveste hårrøttene følge med. (Se bildet av den lille og litt krokete varianten.) Disse ser ut som skjegg som henger rundt rota. Og de aller tynneste røttene, som egentlig representerer den største overflata for gulrotas nærings- og vannopptak, er røket over og ligger igjen i jorda.

Fordøyelsespark
En annen likhet mellom mennesker og planters fordøyelse, er mikroorganismenes rolle for et effektivt næringsopptak. På samme måte som vi er avhengige av en god og stabil mikroflora i magen, inviterer plantene til et samspill med venner fra dyre- og planteriket. Meitemarken er frontfigur i dette samspillet. Den tygger i seg planterester som foredles til næringsrik gjødsel. I tillegg lager den store og små ganger i jorda som andre organismer også drar nytte av.

Det er uoverkommelig å beskrive hva meitemarken og andre organismer gjør og hvordan samspillet virker. For alt henger sammen med alt i et stort, systematisk virvar. Billelarvens gnafsing på en rotbit. Bakteriell matorgie i ei kuruke. Sopphyfenes intime omgang med andre arter. Og til slutt opptak i planten av enkle molekyler med nitrogen, fosfor, kalium, svovel og kalsium.

Gjødsel må tygges og fordøyes
Dette samspillet er det særlig viktig å ta hensyn til når en dyrker med naturgjødsel (slik som husdyrgjødsel og kompost) og ikke bruker kunstgjødsel. Gjennom kunstgjødsel tilsettes nemlig næringsstoffene som enkle kjemiske forbindelser som plantene kan ta opp direkte. Det blir litt som intravenøs næring i menneskekroppen. I naturgjødsel er næringsstoffene stort sett bundet fast i større organiske strukturere som altså trenger en hel fordøyelsespark for å brytes ned og bli tatt opp i planten. Da trenger vi ei god jord med et yrende og variert mikroliv for at plantenes næringsopptak og vekst skal bli bra.

Skrevet av Liv Birkeland

(styremedlem i Mandalen Andelslandbruk)