Er du klar for å fylle opp høstekorga di? Med en andel grønnsaker vil du høste mellom 50 og 100 kg grønnsaker i løpet av sesongen. I tillegg kommer potet og annet som vi kan lagre ut over høsten. Her er litt mer detaljer om hva slags godsaker vi har på jordet i 2017.
Grønnsakene i Mandalen andelslandbruk dyrkes på Mjåland gård, og vi disponerer et jorde som kalles Badstua. Her har det nok stått ei badstue ei gang i tida, og i løpet av sommeren vil vi få opp ei bu, slik at vi har et greit samlingspunkt i åkeren. Her vil vi også lage noen hyggelige kasser med urter.
Les mer om priser og betingelser for grønnsaks-, kjøtt- eller honningandeler i Mandalen andelslandbruk her.
Rundt Badstua planta vi i 2016 en del flerårige vekster med spiselige blomster, blader og bær. Langs veien mot øst er det i år planta selje og løpstikke. En viktig funksjon med disse flerårige vekstene er at de lager nyttig vindskjerming, slik at det blir lunere på jordet.
Grønnsaksdyrkinga er organisert i et vekstskifte, der en skifter fra år til år mellom forskjellige grupper av planter som dyrkes. I hovedsak bruker vi et 5-årig vekstskifte. Det betyr for eksempel at potet dyrkes hvert 5. år på samme felt. Dette er en fin måte å redusere angrep av sykdom og skadedyr. Og det er også enklere å dyrke sammen planter som trives i hverandres selskap.
Her er de ulike gruppene vi dyrker i 2017:
Potet
Vi har satt en tidligpotet som heter Mariell og en vanlig halvsein sort som heter Troll. Dette høres kanskje ut som Skjønnheten og udyret, men sannheten er at Troll er en god, gammel slager av en potetsort som lenge var den dominerende innenfor økologisk potetdyrking. Det er fordi den er relativt sterk (særlig på knollen) mot soppsjukdommen tørråte.
Løkvekster
Høsten 2016 satte vi ned en del hvitløk. Den vil bli høsteklar i år. I tillegg har vi satt gul og rød løk (kepaløk) og planta ut både purre og vårløk. Vi forsøker også en stor og mild salatløk, så får vi se hvordan det går.
Kålvekster
For å sikre oss kål gjennom hele sesongen, kommer vi til å så kålvekster i flere omganger. Noen sår vi direkte, mens andre sår vi inne og planter ut når de har fått en grei størrelse. Vi har frø av:
- Hodekål
- Blomkål
- Brokkoli
- Kålrot
- Knutekål
- Grønnkål
- Nepe
- Reddik
Agurkaktig og varmekjært
I plasttunellen/veksthuset vi disponerer litt nord for Badstua, vil vi dyrke gresskar, agurk og squash. Noen planter vil vi også sette på et mest mulig lunt sted nede på Badstua. Squashen slo godt til i fjor, så her renner det fort på med mange kilo i korga.
Vi vil også ha tomat, melon, paprika, chili og diverse varmekrevende planter i plasttunellen. Samme sted vil vi også dyrke noen rader med sukkermais. Det er ikke hvert år at maisen rekker å bli moden, men i plasttunellen satser vi på at det går greit.
Salatvekster
De forskjellige sortene av salat er også noe vi sår i flere omganger utover sommeren, slik at det alltid vil være noe å høste.
Beter
Flere og flere har fått øynene opp for mangold, eller bladbete. Ja, den er i samme familie som rødbete. Og bladene på rødbete kan spises på samme måte som mangold. Mens rødbetene er høsteklare utpå sensommeren, kan mangolden produsere avling tidligere på sommeren.
Skjermplanter
I samme plantefamilie som hundekjeks og kvann har vi noen av våre viktigste grønnsaker. Nemlig:
- Gulrot
- Knollselleri
- Stilkselleri
- Persillerot
- Kruspersille
- Dill
Bønner og erter
De sprøe knaskelydene på Badstua i fjor kom mest sannsynlig fra sukkerertene. De er også sådd i år. Vi vil også dyrke margerter og flere sorter av bønner. Det er noe helt eget å høste sine egne sukkererter og bønner. Definitivt en bedre opplevelse og løsning enn å kjøpe plastikkbrett med noen grønne belger fra fjerne himmelstrøk.
Blomster
Flere steder i åkeren vil vi fylle på med blomster. Vi merker de som er spiselige. Ellers er blomstene nyttige for bikubene våre og de pynter opp og skaper variasjon. Økt biodiversitet er bra! Og plukk gjerne med deg en bukett og ha med hjem.
Slik dyrker vi
Jorda på Badstua er ganske grei med hensyn til ugras, men det vil bli litt luking på de planlagte arbeidsøktene gjennom sesongen. Noen vekster kommer vi til å dyrke på nedbrytbar bio-plast (godkjent i økologisk produksjon) for å redusere lukejobben og redusere jordsprut for eksempel på salatvekster. Noen planter som lett blir angrepet av ulike insekter, vil vi dekke med duk eller nett.
Det er tatt prøver av jorda som viser innholdet av næringsstoffer. Ut fra dette har vi sammen med Norsk landbruksrådgiving laga en gjødselplan. I 2017 er det gjødsla med møkk fra Birte sine kuer. Og bærbusker og flerårige vekster blir gjødslet med Marihøne pluss, en pletert hønsegjødsel.