Så er årets sesong i bikubene definitivt kommet i gang, og jeg har gått over alle kubene.
I denne omgangen betyr det at bunnbrettet kassene står på, er skrapet rent for voksrester og døde bier som har falt ned. Stort sett så blir de ryddet ut av eget renholdsverk, men tydeligvis ikke alltid. Det kan være de streiker for bedre betingelser.
Noen kuber hadde brukt nesten all maten de fikk i fjor høst, mens andre hadde større reserver igjen enn hva de må ha. Da flytter en to tavler fra den rike til den fattige. Hvis de ikke har en rimelig matreserve, kommer de ikke i gang med yngelproduksjonen. I tillegg må de ha tilgang til pollen. Det finner de på hassel, or og sikkert noen flere til.
Og så er det selja! Den er rik på pollen og nektar. Den er så verdifull for biene at den er fredet på min eiendom.
Hvis det er bier i nærheten, så stans og hør på summingen av de flittige insektene. Har du krokus i bedet, så har du kanskje sett at de også er flittig besøkt.
Jeg la merke til i fjor høst at noen bifolk ikke lagret alt sukkeret de fikk. Det ser en hvis dronningen mangler eller at den ikke fungerer som den skal. Og da går det som det må gå. En må regne med opptil 10 % vintertap. I år var det 6 % og det må jeg si meg fornøyd med. I andre land som USA og noen europeiske, kan de ha opp til 50-70 % vintertap. Hovedsakelig kommer det sannsynligvis av en ukritisk bruk av pesticider og plantevernmidler i landbruket, monokulturer og kortsiktig profitt framfor økologi og dyrehelse.
Planen for dette året er stort sett som tidligere år. Jeg skal lage noen flere bifolk til erstatning for de som går ut av ulike årsaker. Produsere mest mulig honning, gjerne mer enn siste sesong. Akkurat det kan bli en utfordring da fjoråret var det beste jeg noensinne har hatt.
Jeg skal se om jeg kan finne en ny bigårdsplass ved Sveindal hvor jeg tror det kan være godt med mikkelsbær, blåbær og tyttebær. Disse gir en honning som nesten ikke krystalliserer. Mange setter pris på flytende honning på «klemflasker», og da må prøve å dekke den etterspørselen.
Men først må jeg finne grunneieren før en plasserer noen kuber der. De aller fleste er velvillige og legger gjerne til rette for det. Og så får de en smak av honningen som takk.
Selv om vårutviklingen har gått noe tregere enn hva røkteren kunne ønske, har det da skjedd noe. De første av årets nye bier har kommet ut og er med på å drifte bie samfunnet. I løpet av mai måned vil de fleste av biene som har overvintret dø. Noen av de har da levd i 7-8 måneder, i motsetning til de som fødes midt på sommeren. Etter 4-6 uker er de utslitt og dør.
Normalt har biene en fast livssyklus. De begynner som renholdere, ammebier og annet husarbeid. Etter noen dager som vaktbier, blir de trekkbier og flyr ut i den store verden for å skaffe det samfunnet trenger. Fortrinnsvis pollen, nektar og vann. Denne syklusen er fast og de går ikke tilbake til lavstatusjobber. Men på våren da det ikke er noen unge pleie- og
ammebier til å ta seg av den nye yngelen, ja så klarer de gamle biene allikevel å omstille seg.
De aller fleste av bifolkene overvintret på mindre enn 10 tavler som det er plass til i kassen. Den overflødige plassen ble fylt opp med isoporpakninger. Etter hvert som de trenger mer
plass, blir isoporen erstattet med «jomfrutavler», utbygde tavler som det ikke har vært yngel i. Ennå har ingen bifolk blitt så store at det har vært behov en ekstra kasse på toppen.
Vanligvis er det behov for det på omtrent halvparten av kubene på denne tiden.
Dere som har vært på Mjåland i den siste uka, har kanskje sett at det kommet 12 kuber på plass bak jordbærtunnellene. Fra 4 vinteropplagsplasser er alle kubene spredt til 11
bigårdplasser fra Møll i sør til Sveindal i nord. Sveindal er et nytt sted hvor jeg ikke ha vært før. Der håper jeg at de finner honning fra skogsbær.
Hilsen Ulf Arne Meistad
(Alle foto: Elie Gardner)